Tenk på miljøet

Urbant landbruk ser ut til å gi klare miljøfordeler. Det konvensjonelle systemet krever at lastebiler krysser landet på kryss og tvers når de leverer mat, mens de slipper ut drivhusgasser. Noen bedrifter, for eksempel innen skogbruk, kan også kreve rydding av store skogsarealer for avlinger. Noen analyser har antydet at å bringe landbruket til byer har senket matrelaterte klimagassutslipp.

Når mat er dyrket i landlige områder, må det transporteres fra gården, til emballasjefabrikkene og til supermarkeder som deretter blir brakt til hjemmene som forbruker det. Dette har store effekter på miljøet med Co2 som produseres fra alle kjøretøyene som brukes i bevegelsen av produkter. Dette er en svært kostbar prosess fordi transporten bidrar til ca 5% av alle karbonutslipp mens emballasjen til matvarene bidrar med ytterligere 7%. Urbane gårder ville bety at maten ligger nærmere hoveddelen av befolkningen, og det er mindre reisetid mellom gård og tallerken, noe som betyr at mindre karbondioksid går ut i atmosfæren.

Vann er et annet aspekt som trengs for urbant jordbruk. Regnvanntanker kan bli brukt til å samle regnvann på hustakene, og kan lagres og pumpes inn til jorden som trenger det. Jordene eller hagene kan også ha plastikk i kantene slik at vannet kan samles der og bli brukt på nytt, noe som optimaliserer bruk av vann til disse jordene.

Urbane jorder eller hager vil også forbedre dyrelivet i byer, med flere blomster og trær vil insekter og dyr bidra til pollinering og områdets overordnede miljøstatus. Dette kan også gi tilfluktssted for dyreliv mens trepopulasjonen fortsetter å synke i bestemte områder. Bare det å ha grøntareal på tak og vegger av vanlige grå bybygninger vil forbedre utseendet på området og gjøre det mer innbydende og behagelig for alle i nærområdene.

Samlet sett vil urbane hager eller jorder ikke bare ha nytte av økonomiske og sosiale aspekter, men også miljøet, med en voksende befolkning trenger vi å bygge oppover og bruke uterommet vi har, urbane hager og jorder er absolutt veien å gå.

Karbonutslipp

Den energieffektive naturen i urbane jordbruk kan redusere hver bys karbonavtrykk ved å redusere mengden transport som skjer for å levere varer til forbrukeren. Disse områdene kan også fungere som karbonvask, noe som utligner noe av karbonakkumulering som er typisk for urbane områder, hvor fortau og bygninger utgjør byens planter. Planter absorberer atmosfærisk karbondioksid (CO2) og frigjør pustende oksygen (O2) gjennom fotosyntese. Prosessen med fotosyntese kan forbedres ytterligere ved å kombinere andre landbruksteknikker for å øke fjerningen av CO2 fra atmosfæren og forhindre utslipp av CO2 i høstingstiden. Denne prosessen er imidlertid avhengig av hvilke typer planter som er valgt og metodikken for innhøsting. Spesielt om en velger planter som ikke mister bladene sine og forblir grønne hele året, kan det øke gårdens evne til å sekvestrere karbon.

Støyforurensning

Store mengder støyforurensning fører ikke bare til lavere eiendomsverdier og høy frustrasjon, de kan være skadelig for menneskers hørsel og helse. I studien «Støyeksponering og folkesunnhet», hevdes det at eksponering for kontinuerlig støy er et helseproblem. De nevner eksempler på konsekvensene av kontinuerlig støy på mennesker blant annet kan inkludere: «Hørselshemimng, hypertensjon og iskemisk hjertesykdom, irritasjon, søvnforstyrrelse og nedsatt skoleprestasjon.» Siden de fleste tak eller ledige partier består av harde, flate overflater som reflekterer lydbølger i stedet for å absorbere dem, vil planter som kan absorbere disse bølgene ha et potensial til en stor reduksjon i støy.