Siste nytt
Logginn/loggut
S N A R V E G A R
Ringreven, medlemsbladet
Ringar og Landbrukstenester
Byggteknisk planlegging i Landbruk Nordvest
FIMOR
F A G S T O F F
Geologi
Administrasjon
Tankar i Tida
Handbok i plantedyrking
Økonomi
Økologisk landbruk
Kulturlandskap
Grovfor
Korn
Potet
Rotvekster,gr.saker,bær
Treflistalle
Mekanisering
Bioenergi
Bygningar
Jordarbeiding og såing
Gjødsling og kalking
Plantevern
Hausting og ensilering
Drenering og nydyrking
Myrsynkingsprosj. Smøla
KSL og Miljøplan
Skifteplan
Vilt
Lover og forskrifter
Matmangfald
Varsel
Avløysing
Arrangement
Planlegging
Gardsreportasjar
For styret i LNV
Krossensilering av korn
 
Kornet blir ofte treska med meir enn 30% vatn i kjernen. Da kan det vera aktuelt å krossensilere kornet (valse og ensilere det). På grunn av god tørkekapasitet ved mottaka er det muleg å levere slikt rått korn direkte. Tidlegare kunne store treskekostnadar delvis forsvarast ut i frå bonden sin økonomi, dels på grunn av gunstige leiemalingsordningar og tilskot til dette. Korntrygdordninga vart oppheva frå 1. juli 1990. Dei fleste slutta da med leiemaling av kornet.  I tillegg er kornprisen på veg ned.  Dette gjer at det skal svært lite ekstra kostnader eller trekk til før produksjonen blir ulønnsam. 
 
Det er mange faktorar som påverkar økonomien ved å krossensilere.  Desse faktorane kan slå ut ulikt frå bruk  til bruk og mellom distrikt.  Kort vekstsesong og/eller vanskelege innhaustingsforhold er vel den tyngste grunnen til å gå over til denne metoden.  Difor vil vel tresking ved fullmodning og tørking fortsett vera den dominerande konserveringsmetoden for korn i våre mest sentrale jordbruksområde.
 
Krossensilering, handbok 2004 3.pdf

Sterke havrebladlusangrep i indre strøk

Vi har no registrert svært sterke bladlusangrep i fleire kårnåkrar i indre strøk. Derfor må alle korndyrkarar no ta ein tur i kornåkeren og sjå etter havrebladlusa. Der det er angrep er det ikkje vanskeleg å finne henne. Lusa sit gjerne spredd over heile kornplanta. Aller mest er det lengst nede. Vær derfor nøye med å sjå langt nede på planta.

Angrepne kornplanter blir tilgrisa av honningdogg og blir hemma i veksten. Bladlusa kan dessutan overføre virussjukdommen gul dvergsjuke til kornplantene. Bladlusa gjer størst skade på unge planter. Sein såing vil difor gje størst avlingsskade ved lusangrep.

Soppvarsel i korn
Det er nå observert betydelige angrep av Grå øyeflekk i bygg generelt og angrep av Byggbrunflekk i Tiril bygg.   Derfor må alle korndyrkere ta seg en tur i kornåkeren og sjå etter soppflekker på kornplantene.  Dersom du finner sopp, må du sprøyte med full dose mot sopp så snart som mulig. Det er no mest aktuelt å bruke et middel som virker både mot Grå Øyeflekk, Byggbrunflekk og Spragleflekk. Da er disse midla aktuelle:  Stratego, Acanto Prima eller Proline.
Sjå linken nedanfor; Soppmiddel i korn 09 for hjelp til val av og dosering av middel..
 
 
Stråforkorting
Frodige kornåkrar kan stråforkortast no samtidig med soppsprøytinga. Når denne skjer i tida mellom 1. leddknute er synlig og til flaggbladet er under utvikling bør ein da bruke Moddus til stråforkortinga. Cerone er aktuelt stråforkortingsmiddel om ein er noko seinere, da den kan brukes mens flaggblaget kommer fram og heilt til snerp er synlig.
 
Tilleggsgjødsling
Tilleggsgjødsling er aktuelt, spesielt for de som sådde etter 1. mai og har fått store nedbørsmengder.
Vi bruker som regel at 30 millimeter nedbør i løpet av to døgn gir tap av 2 – 4 kg nitrogen . Jord som slipper vatnet lett gjennom  (utvasking) og jord som lett demmer  vassdammer  (denitrifikasjon ) er mest utsatt.
 
Korndyrkere bør ha egen nedbørsmåler, og ha daglige målinger av nedbøren i tida mellom såing og busking. Dette er eneste måten som er brukbar for å ha god kontroll med gjødslingsbehovet!
 
Ring Sverre 971 45 445 (eller Ivar 906 03 561) om du er i tvil.
 
Soppmiddel i korn 09.pdf

Spragleflekken kjem for fullt i kornåkrane no.

Vi har hatt soppvær! No kjem spragleflekken for fullt i byggåkrane. Den som enno ikkje har sprøyta mot denne soppen, bør gå i åkeren og vurdere å gjera det no.

Med dei angrepa som vi no ventar, trur vi at ein usprøyta åker snart kan få ein reduksjon i avling på 20 % ( Kanskje meir og kanskje litt mindre). Hugs behandlingsfristen!

Trykk på linken under for å lesa meir om dette!
Korn uke 27 2008.pdf

Behov for tilleggsgjødsling i Surnadal og Rauma
Korn som var sådd og potet som var sett før regnet kom i Surnadal og Rauma kan trenge tilleggsgjødsling med 3 - 4 kg nitrogen. I desse områda har det kome så mykje regn i periodar at vi har fått utvasking av nitrogen. Derfor bør alle som har gjødsla med 10 - 12 kg nitrogen i utgangspunktet så snart som muleg tilleggsgjødsle. Dykk som har gjødsla sterkare har allerede tilført noko ekstra nitrogen. I slike tilfelle blir behovet for tilleggsgjødsling redusert etter kor mykje meir enn 12 kg nitrogen du tilførte.

Normalt tilrår vi 20 - 30 kg kalksalpeter for å erstatte det tapte nitrogenet. No er det vanskeleg å få tak i kalksalpeter. Du kan bruke 11 - 17 kg OPTI-KAS 27-0-0, 25-2-6 eller 22-2-12 i staden for kalksalpeter.

Bioforsk har ein nitrogenkalkulator på heimesida si. Sjå:
http://lmt.bioforsk.no/agrometbase/ncalc/
Her kan du rekne ut nitrogenstatus avhengig av nedbør og såtidspunkt for klimastasjonane Surnadal, Tingvoll og Linge. Dessverre har vi berre desse 3 målepunkta i fylket. Derfor bør du måle nedbøren sjølv og samanlikne med den staden som liknar mest. Eller du kan ringe forsøksringen.

Sjå linken nedanfor for nitrogenstatus i Surnadal.
Den blå linja viser utvaskinga.
Nitrogenstatus_for_Surnadal.pdf

Bare Svartedauen verre enn kveke
Tekst Ragnhild Borchsenius

I boken "Ville vekster med røtter i kulturhistorien" av Olav Skard kan vi lese at kveke er nevnt som problem i litteratur fra 1700-tallet. Den trives i rått og kjølig vær, ikke minst i Trøndelag der det heter at "eksing er den største plagen etter Svartedauen"
[ Les mer... ]

Prognoser for kornhøsten 2004
Tekst Ragnhild Borchsenius og Knut Flatvad

Mange kornåkrar ser dårlige ut i Indre Nordmøre og Romsdal, mens i Orklaringen sitt område er de fleste kornåkrene veldig frodige.
[ Les mer... ]

Krossing og tilsetting
Tekst Sverre Heggset

Krossakorn har tradisjonelt blitt ensilert med sukkertilsetting enten via melasse eller myse. Sist sesong testa vi et mugghindrende middel med natriumbenzoat og propionsyre: Addkorn pH5.
[ Les mer... ]

Høstkorn, noe for Midt-Norge?
Andelen av høstkorn har økt sakte med sikkert i Orklaringens område. Gode vekstsesonger som har gitt tidlig skuronn og ønske om nye agronomiske utfordringer er litt av bakgrunnen for dette. I tillegg er det greit å ha gjort unna "litt våronn". De lokale kraftfòrprodusentene er også interessert i høsthvete.
[ Les mer ... ]

Kjemisk ugraskamp i vårkorn
Det er igjen tid for bekjempelse av ugras i korn. For mange kan det være like lønnsomt å la være. Sprøytebehovet vil avhenge av antall ugras, hva slags ugras en har og hvor godt kulturplantene konkurrerer.
[ Les mer ... ]

Temaark om økologisk korndyrking
ØKOKORN Oslo og Akershus/ Forsøksringene i Akershus, Buskerud forsøksring, Norges Vel og NORSØK har i samarbeid utarbeidet en serie tema-ark om økologisk kornproduksjon. Ei rekke av disse er allerede å finne på nett. Tema-arkene kan også bestilles ferdig opptrykt. Det gjøres til e-post norsok@norsok.no og er gratis.
[ Les temaark nr. 3/02: Næringsforsyning - gjødslingsmidler... ]
[ Les temaark nr. 4/02: Næringsforsyning - helårs grønngj. ... ]
[ Les temaark nr. 5/02: Næringsforsyning - underkultur... ]
[ Les temaark nr. 6/02: Frøugras... ]
[ Les temaark nr. 8: Regelverk... ]
[ Les temaark nr. 10: Økonomi... ]
[ Les temaark nr. 11: Belgvekster til modning... ]

[ Les meir om temaarka på Norsøk si heimeside... ]

Lønner det seg å treske værskadd korn?
Det er mogleg å få erstatning for tapt avling på grunn av værskade. Ein kan svært forenkla seie at ein kan få erstatning dersom samla kornavlinga per daa er mindre enn 70% av gjennomsnittsavlinga per daa dei siste 5 åra på bruket. Du kan rekne på om det lønner seg å forsøke å berge værskadd bygg i reknearket [ Lønner det seg å treske værskadd bygg ]

Såing av fangvekster i korn
Tekst Knut Flatvad

Sein såing av fangvekst (etter spiring av kornet) gir usikker etablering av fangveksten. Fangveksten bør såast før kornet spirer.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

Nitrogengjødsling til korn
Tekst Knut Flatvad

Prognosane for nitrogeninnhaldet i jorda er ikkje ferdig utarbeidd enno. Det er likevel like viktig å følgje med behovet for tilleggsgjødsling etter såing.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

Erfaringar med fangvekst i korn
Tekst Knut Flatvad

Det er tid for å oppsummere egne og andres erfaringar med fangvekstar i bygg.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

Såmåtar for raigras i bygg
Tekst Knut Flatvad

I 2001 ga alle såmåtane som vart prøvd i dette demonstrasjonsforsøket god dekning av raigras. Det var ikkje mogleg å påvise forskjellar i kornavlinga ved ulike måtar å så raigras på. Vi kan heller ikkje sjå at bruk av fangvekst har redusert kornavlinga i dette forsøket.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

Teljing av havrebladlusegg på hegg
Tekst Rita Dyrnes Flatvad

I Sunndal undersøker vi om det er havrebladlusegg på 2 heggar, for om mogleg kunne varsle luseangrep seinare same år. I 2002 var det mest egg på heggtreet i øvre Sunndal. På bakgrunn av oppteljinga ventar vi ikkje stort havrebladlusangrep i 2002. Vi oppmodar likevel om å sjå etter på heggane i åkerkanten og i åkrane slik at ein ikkje blir overraska av eit lusangrep.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

Terskelfelt i bygg
Tekst Rita Dyrnes Flatvad

Terskelfelt brukes til å justere skadetersklene for soppangrep, og til å utarbeide prognoser og varsling i bygg. Sprøyting med Stratego ga høyest avlingsøkning og reduserte angrep av grå øyeflekk. Zenit ga også positivt utslag.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

Sortsforsøk i korn
Tekst Rita Dyrnes Flatvad, Knut Flatvad og Sverre Heggset

Sortsforsøka legg grunnlag for den offentlige godkjenninga av nye sortar i Noreg. Slik kan vi medvirke til at nye sortar kan passe betre i vårt klima enn dei gamle.
[ Les mer i Ringreven 2/2002...... ]

[ Les om sortsanbefalingar...... ]
[ Sjå tabell over dyrkingseigenskapar hos byggsortar...... ]
[ Les mer om seint bygg, verdiprøving...... ]
[ Les mer om tidlig bygg, verdiprøving...... ]
[ Les mer om dyrkingseigenskapar hos havresortar...... ]
[ Les mer om havresorter, verdiprøving...... ]
[ Les mer om arter og sorter i vårkorn...... ]
[ Les mer om arter og sorter av høstkorn...... ]

Kjøp såkornet no!
Tekst Knut Flatvad

I forrige nummer av ringreven sette vi fokus på tidleg kjøp av gjødsel. På grunn av termintillegget er det enda meire lønsamt å kjøpe såkornet tidleg! Dessutan må du være ute i god tid for å få tak i kornsortane du ønskjer deg!
[ Les mer...... ]

 

Ringreven - medlemsblad og web for:
indre.sunnmore@lfr.no  Indre Sunnmøre forsøksring
nordvest@lfr.no  Landbruksrådgiving NordVest
orkla@lfr.no  Orklaringen
ytre.romsdal.nordmore@lfr.no  Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring
 [ Les meir om ringane... ]