Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring    

 

Forfatter: Sverre Heggset                         Elnesvågen 6. februar 2004

 

 

 

 

 

 

 

 

Rapport fra ensileringsforsøk  2. slått 2003.

 

 

 

Ensilering av rundballer med 4 ulike middel og Ingen tilsetting på gras uten fortørking 2.slått 03.

 

Bakgrunn:

Rundballer blir oftest lagt uten ensileringsmiddel, og økonomien i å tilsette kostbare middel er emne for mye diskusjon.  Med lite eller ingen fortørking er smørsyre rekna som et stort problem, og dette var sammen med generell ensileringskvalitet en hovedparameter i forsøket.

 

Middel som er med i testen:

 

TerraBiosa er et nytt innsatsmiddel til allsidig bruk i jordbruket. Mjølkesyrebakterier er en hovedbestandel i TerraBiosa, og det er derfor grunn til å vente effektiv styring av mjølkesyreproduksjon i ensilert gras tilsatt TerraBiosa.  Middelet oppformeres lokalt ved hjelp av startkultur tilsatt melasse og vatn. Prismessig vil dette bli et billig alternativ til godkjente middel på markedet. Det var derfor en hovedårsak for studien å se om TerraBiosa har like sikker og god ensileringseffekt som andre middel, og  sikkert bedre effekt enn ingen tilsetting.

Howden silovæske er kjent for lite mugg og god smakelighet på surfôr.

GrasAAT Lacto skal være spesielt effektiv mot smørsyrebakteriene og dette var hovedhensikten med å ta inn dette middelet. I tillegg vil det være en viktig sammenlignings målestokk.

Kofasil Ultra skal være effektiv mot mugg og smørsyrebakterier.

 

Ingen tilsetting er av mange rekna som bra nok når det er gode forhold og det gjøres godt arbeid. Det er dessuten viktig å ha med ingen tilsetting som målestokk for utslag av middel.

 

Oppdragsgiver

Forsøket er satt i gang etter eget initiativ fra Ytre Romsdal og Nordmøre forsøksring. Leverandørene av anvendte middel har skaffet disse tilveie kostnadsfritt for utøver.

TerraBiosa har kostet analyser etter surfôranalyse syrepakke 2 ved Grovforsenteret på Hellerud,(tre prøver fra hvert ledd) .

 

Gjennomføring.

18. August 2003; 2.slått av eng med engfrøblanding; ca 30% timotei, 30% engsvingel, 10% raigras og  15% kløver samt en del innslag av ulike ugras.

Slått med skiveslåmaskin 2.80m med stengelbehandler, og direkte pressing med Welger rundballpresse med 31 kniver. Tilsetting av ensileringsmiddel med Serigstad pumpe og to dyser på grasstrålen i prossessorkammeret.

Dosering ble tilstrebet 4l/tonn, men kontroll viser noe ujamn tilsettingsmengde som resultat av ujamn strengfylde og framdriftshastighet. I gjennomsnitt ble det tilsatt 3.9 l /tonn ettersom det gikk ut 25 l på ca 8 baller og disse i gjennomsnitt vog  ca 800 kg.

Ballene ble pakket med 6 lag strekkfilm og merket umiddelbart. Baller med tvilsom kvalitet pga jordsubbing eller kanteffekter ble luket ut fra forsøket.

 

Første pH måling ble gjennomført etter 48 timer. Dette ble gjennomført med Ø 5,0 cm prøvebor som ble slått ca 40 – 50 cm inn i ballen fra ca kl. 2 og kl.10 og inn mot sentrum.

 

 

 

Figur 1. Prøvetaking

 

Fra graspluggen ble lokale grasparti presset i kvitløkspresse og pressafta målt med portabelt pH-meter.  PH utvikling gir et godt bilde av hvor aktiv syrninga er og for å få et bilde av denne aktiviteten ble det gjort nye målinger annethvert døgn i starten og siden med litt lenger intervall ettersom utviklinga i pH flatet ut.

 

Figur 2. Utstyr for prøveuttak.

 

Uttatte prøver ble løpende lagt tilside med utetemperatur og lufttilgang for å se hvor raskt  angrep av mugg oppstår, og i hvilken grad middla motvirker mugg i fersk ensilasje (innleggingsforhold) og likeså etter at surfôret er ferdig omdanna og rekna som stabilt. (uttakingsforhold)

Prøver for analyse ved Grovfôrlaboratoriet på Hellerud ble tatt ut med prøvebor som beskrevet over, etter 5 uker. Prøvene ble umiddelbart frosset ned og levert i posten  seint neste dag.

 

Det er ikke grunn til å bemerke noen uhell eller uheldige omstendigheter fra gjennomføringa og det var derfor grunn til å forvente pålitelige resultat.

 

 

 

 

 

 

Det var ikke utslag for mugg på uferdig ensilasje i dette forsøket. Alle behandlinger virket stabile mot mugg, og det var aldri klare utslag mellom behandlingene.

 

 

 


Uten                TerraBiosa       GrasAAT Lacto           Kofasil Ultra                Howden

 

Figur 3. Mugg på ferdig ensilasje.

 

Mugg på ferdig ensilasje (uttak etter 5 uker) målt etter 3 uker med lufttilgang.

 

lagringstid

Ingen tilsetting

Terra Biosa

GrasAAT Lacto

Kofasil Ultra

Howden

3 uker

3

2

2

1

2

Karakterskala: ikke mugg = 0 , Total dekning av mugg = 6

 

Det var ikke store forskjeller i soppangrep på prøvene fra 2. slått. Kofasil Ultra kom best ut mens Ingen tilsetting var dårligst.

 

Utvikling av pH

 

PH utviklinga viser nesten fullgod pH senking for grasAAT Lacto fra start. Doseringen synes å ha vært litt under anbefalt mengde. (Vi ønsker pH lik 4.5 fra start)

Etter 4 dager er pH lavere for de andre midlene enn for GrasAAT Lacto, noe som viser stor biologisk aktivitet med pH senking som resultat. Lavest etter 4 dager er TerraBiosa og ingen tilsetting.  Etter 36 dager er midla likeverdige mens det etter 84 dager ser ut til at ingen tilsetting er stabilisert på et litt høyere nivå enn resten.

 

 

 

Ensileringsforsøk 2. slått 03. Analyse etter syrepakke 2. Hellerud

 

 

Ingen

tilsetning

GrasAAT

L

 

Kofa

 

Howden

Terra

Biosa

Tørrstoff, %

15,60

16,8

15,3

15,1

15,7

PH

4,20

4,07

4,03

4,13

4,13

Amm. N, % av

total N

 

11,8

 

10,7

 

9,5

 

10,6

 

9,9

g pr. kg tørrstoff:

     Melkesyre 

 

86,4a

 

64,7b

 

90,3a

 

93,2a

 

79,0ab

     Eddiksyre

22,9a

10,5b

15,4ab

23,2a

26,2a

     Smørsyre

2,1

0,0

0,9

2,3

1,9

     Maursyre

0,8b

8,0a

0,2b

0,2b

0,6b

     Etanol

5,7b

5,2b

4,1b

5,6b

8,7a

Opptak

88,3b

93,0a

88,7b

87,7b

89,0b


 

Ingen statistiske forskjeller på tørrstoff, pH og ammoniakk.

Mjølkesyre er signifikant lavere for GrasAAT Lacto og TerraBiosa enn resten.

Eddiksyre er signifikant lavere for GrasAAT Lacto og Kofasil Ultra enn resten

Smørsyre er ikke statistisk forskjellig, men GrasAAt Lacto er best.

Maursyre er det sikkert mer av i GrasAAT Lacto (tilsatt )

Etanol er det sikkert mest av i TerraBiosa mens resten ikke kan skilles statistisk. (lavest er Kofasil Ultra)

Opptaksinndeksen viser at GrasAAT Lacto er signifikant bedre enn resten.

 

Konklusjon:

I dette forsøket er GrasAAT Lacto det midlet som klarest viser effekt kontra Ingen tilsetting, men også Kofasil Ultra har verdier som viser god styring av ensileringsprosessen.

Alle behandlinger har gode verdier og må vurderes som vellykket ensilasje.